Statistisk sett blir helsen i befolkningen gradvis bedre med økende inntekt. Forventet levealder for 40-årige norske menn er nesten 14 år lenger blant de 1 prosent rikeste sammenlignet med den fattigste prosenten. Forskjellen i andeler som rapporterer om helseproblemer mellom den rikeste og fattigste tidelen i befolkningen, er på 20–25 prosent.
Det finnes flere forklaringer på sammenhengen mellom inntekt og helse. For det første påvirker personlig økonomi helsen mer eller mindre direkte, gjennom ulike sosiale mekanismer. God økonomi gir større tilgang til sunne boliger, rekreasjonsmuligheter, kosthold og helsetjenester. (litteraturen kaller slike direkte årsaksforklaringer kausalitet).
En variant av kausalitetsforklaringen legger vekt på psykososiale mekanismer (stress- mestring) snarere enn materielle mekanismer (bolig-økonomi). Den mest kjente og omdiskuterte versjonen av psykososiale forklaringer på sammenhengen inntekt – helse, er trolig den såkalte inntekts – forskjells- hypotesen. Relatert til denne hypotesen er inntektsulikhet i seg selv skadelig for folkehelsa. Dette fordi det medfører mindre samhold og solidaritet, mer kriminalitet, utenforskap osv. Et samfunn med store forskjeller på inntektsulikheter vil ifølge denne hypotesen ha dårligere gjennomsnittshelse enn et samfunn med små inntektsforskjeller.
En annen forklaring på sammenhengen mellom inntekt og helse, er at det kan finnes opprinnelig felles årsaker til begge. Ofte er det yrker med store arbeidsmiljøbelastninger også lavlønnsyrker. Det er derfor ikke årsakssammenheng mellom inntekt og helse, men yrke innvirker på begge faktorer.
En tredje forklaring på sammenhengen mellom inntekt og helse er det som kalles sosial mobilitet. Dårligere helse medfører lavere inntekt. For eksempel vil en arbeidstaker som av helsemessige grunner må gå over på uførepensjon, få lavere inntekt. Forskning fra nordiske land tyder på at helse i liten grad påvirker mobiliteten i arbeidsmarkedet, men spiller en viktig rolle for mobilitet inn i og ut av arbeidsmarkedet.
Forholdet mellom inntekt og helse innebærer en omfordeling av inntekt fra rike til fattige. Dette vil øke befolkningens gjennomsnittshelse. For eksempel om en rik person overfører en gitt sum til en relativt fattig person, vil den rike personen ende med en lavere inntekt. Den rike vil få et beskjedent helsetap, da sammenhengen mellom inntekt og helse er forholdsvis svak øverst i inntektshierarkiet. Den fattige personen derimot får tilsvarende høyere inntekt, men desto mer helsegevinst. Dette fordi inntektshierarkiet er sterkt på nedre nivå. Siden den fattige tjener mer helse enn den rike taper, så øker gjennomsnitts helsen i befolkningen.
Inntektsutjevningen kan faktisk medfører forebyggende helse, avhenger av forholdet mellom inntekt og helse. Det totale bildet er at sammenhengen mellom inntekt og helse er knyttet både til kausalitet, helserelatert sosial mobilitet samt felles bakenforliggende faktorer.
Bjørg Eva Jensen