Vindkraft og profitt

I et leserinnlegg i Øp fredag 24. mai bekymrer Erling Røed Larsen seg over dilemmaet fornybar energi og naturbeskyttelse. Som Larsen sier: «Vi ønsker vindkraft, men ikke vindturbiner. Hva gjør vi»?

For å finne svar på dette må man vel først stille spørsmålet: Hvem er «vi som ønsker vindkraft»? Et kanskje ikke så overraskende svar er at det er de som eier vindkraftanleggene, som aller mest ønsker dette. Og hvem er så disse? Av de 18 nye vindkraftanleggene som skal stå ferdig innen 2020, er 15 helt eller delvis eid av utenlandske selskaper.

Hvorfor er så disse selskapene så interessert i og i investere i norsk vindkraft? Svaret er at dette dreier seg lite om miljø, men desto mer om fortjeneste på investert kapital, profitt. Som administrerende direktør i Norwea, Øyvind Isachsen, sier i et intervju i Klassekampen: «Dette er attraktivt for de store utenlandske pensjons- og infrastrukturfondene som søker langvarig og trygg avkastning på kapitalen». Årsaken til den store pågangen ligger altså ikke i bekymringene for de klima- og miljømessige utfordringene vi står overfor, men er heller å finne i det faktum at vindkraft subsidieres med 15 øre per kilowatt fra prosjektene komme på nett og i 15 år framover. Denne ordningen har myndighetene bestemt at skal opphør i 2021. Da vil verdien av subsidiene utgjøre om lag 25 milliarder kroner. Denne statlige subsidieringa og satsinga på vindmøller er nær uforståelig når man vet at Norge har det kanskje beste energisystemet i verden. Norge har nok vannkraft som har en produksjonskostnad på om lag 5 øre per kilowatt. Resten er nettkostnader, fortjeneste og skatter.

Ett av selskapene som er tungt involvert i vindkraftutbyggingen, er det tyske selskapet Stadtwerke München som har 70 prosent eierandel i Trønder Energis planlagte vindkraft anlegg på øya Frøya. Dette anlegget vil rasere stor deler av den uberørte naturen , til beboernes fortvilelse. Derfor har engasjementet for å stoppe prosjektet overveldende støtte blant lokalbefolkningen, som og har flertallet i kommunestyret bak seg. Allikevel blir befolkningen på Frøya truet med søksmål, og sentrale myndigheter setter inn politistyrker som jager folk av sted og prøver å bringe motstanden til taushet.

Utbyggingsplanene møtes med stor motstand selv om politiet brukes for å fjerne demonstranter som hindrer anleggsmaskinene.

Kurt Ben Nilsen

19. plass på lista til Rødt Larvik

28.05.19

Lukk meny