Å kjefte på barna fordi de gjør som du sier

Førstkommende onsdag er det tid for budsjett igjen i vårt kommunestyre her i Larvik, under navnet Strategidokument.

Vi i Rødt velger å se dette i en større sammenheng, i henhold til hvilke vilkår vi må jobbe under, og doktrinen bak dette. For kommunen skal kutte og spare på det meste, unntatt det som forsvinner ut i det private. Som når Pioneer Public Properties, eid av Adolfsen-brødrene, selger sin barnehage-eiendom til det Australske hedgefondet Whitehelm for 6 milliarder kr, Læringsverstedet selger sin til svenske SBB for 4,2 milliarder kroner. Disse kjøperne skal selvfølgelig ha tilbake sin investering, pluss profitt, altså verdier skapt her hjemme, men som forsvinner ute Dette er bare to av aktørene med sugerør i vår skattepenger.

Men kommune-Norge skal kutte og spare. Det er vel ikke så vanskelig å skjønne sammenhengen her? En annen sammenheng er at verdiene som, hadde vært gode å ha, spesielt i oppbyggingen av økonomien igjen etter korona-krisen. For hvis det er noe som har vist seg i denne krisen, er det hvor viktig det er å ha en sterk stat!

Korona-krisen er i seg selv interessant i så henseende , for mens 200.000 av oss er arbeidsledige, så hadde Oslo børs sin beste novembermåned noensinne, vi har fått 21 nye milliardærer i år, og verdens rikeste person, eieren av Amazon, Jeff Bezos, har blitt nesten dobbelt så rik. Det kan da ikke bare være oss som synes det må være noe aldeles hakkende gærent her?!

Men det verste er, at vi har vært her før, som nasjon. Hele verden har faktisk vært her før. Når denne økonomiske modellen, kapitalismen, gikk på trynet i 1929 med skylapper og henda på ryggen, da samlet hele den vestlige verden seg til omfordeling og fordeling av verdiene, til sosial verdiskapning – legg merke til ordet sosial – med personer Roosevelt, Atlee og Gerhardsen, i spissen. Og vi i Norden ble regnet som den beste i klassen, med vår nordiske modell. Den hvor sosialister og borgerlige snakket og samarbeidet med hverandre dere vet. Men for sosialdemokratenes del så videreutviklet man ikke dette prosjektet man begynte på under denne tiden. Det betaler de for i dag, men den gang endte det med krisen på slutten av 60-årene, begynnelsen av 70-årene, hvor tesen var at lønnsmottakerne tok for mye i lønn, med inflasjonen som resultat.

Men hvilken modell var det som messet om mer profitt, altså ikke bare profitt, men mer profitt, det var den kapitalistiske modellen, med pen-ordene vekst og effektivitet. Så når man gjør så modellen tilsier, så får man skylden, det er som å kjefte på ungene dine fordi de gjør som du sier! Dette utviklet seg etterhvert til det som i dag går under navnet nyliberalismen, som så også gikk på trynet med skylapper og henda på ryggen i 2008-09, men ikke før man hadde kriser som dot.com-krisen, den økonomiske krisen i Asia, bolig-krisen på 90-tallet.

Men likevel er doktrinen er innført i det offentlige vesten og Norge, med prinsipper fra det profittdrevne private næringsliv, som fører til privatisering som ovenfor skissert. Når det ikke fungerer, så må det i kommunene spinkes og spares. Som å kjefte på barna sine fordi de gjør som en sier.

For spørsmålet er, fungerer denne økonomiske modellen, fungerer den til det beste for alle. Gjør den den det når fattigdommen stiger og forskjellene øker, spiser kapitalismen sakte men sikkert opp velferdsstaten?

Med dette så har jeg enda ikke gått inn på finansverden, som kort sagt beholder verdiene investert, og investerer stadig mindre tilbake her vi bor og lever, realøkonomien. Eller den økende gjelden finansøkonomien skaper gjennom f eks bolig og eiendomsmarkedet. Alt henger sammen, vi er en del av det store bildet, enten vi vil eller ikke, vi blir påvirket, og kan påvirke, i det store bildet.. Vi har et godt grunnlag her i Norge, la oss styrke det, ikke selge det til bort for korstigtig profitt. For det det er, kortsiktig.

Vinjar Sten Olav Rosendal, Rødt, Larvik