ØPs omfattende serie om nedbygging av friluftsområder i Larvik har satt et prisverdig fokus på hvordan både ønsket og uønsket hyttebygging langs kysten i Larvik har presset store deler av vår dyrebare natur til det ytterste. Fokus på hyttebyggingen har heldigvis ført til at kommunen nå er atskillig mer restriktiv i å tillate videre nedbygging. Dette gjør og at prisene på eksisterende hytter og fritidseiendommer stiger til astronomiske summer.
En nærmest naturlig følge av dette er at «presset» i markedet for fritidseiendommer forflytter seg til andre områder, til de mer bynære strøk. Dette er forståelig, ikke minst fordi man til en pris som er atskillig lavere enn for en gammel sliten hytte ved kysten kan få en fullverdig fritidseiendom i et svært så kystnært boligområde. Akkurat denne utviklingen ser vi er i ferd med å skje på Langestrand, hvor det i boligannonsene for boliger til salgs poengteres at det er ingen boplikt her. Så ser vi da at følgen er at et av Larviks eldste og mest ærverdige byområder sakte, men sikkert, kan forvandles fra et levende lokalsamfunn, med egen skole og innbyggere som er opptatt av stedets vel hele året igjennom, endrer karakter og blir til en sesongbetont hytteby.
Opphevelsen av boplikten gjør at prisene for boliger presses opp, og dermed minsker muligheten for at lokale nyetablerte kan komme inn på boligmarkedet.
Denne negative utviklingen lar Larviks kommunepolitikere skje selv om de enkelt ved å kreve boplikt har full anledning til kunne stanse en utvikling som kommunen er lite tjent med dersom man vil opprettholde levende lokalsamfunn i kommunen.
Kurt Ben Nilsen