AS for salg

Kommunestyret valgte å si nei til at Fritzøe skoger skal bli et aksjeselskap. Det ble mulig etter at AP med flere snudde fra å være for i formannskapet.
Det var en begivenhet for historiebøkene. Når var sist et kommunestyre i sa nei til Treschow?

Utgangangspunktet til Rødt er forankra i en lang historisk tradisjon, formulert slik: «Landbruksdepartementet mener en bør videreføre dagens praksis som innebærer et ønske om at landbrukseiendommer i størst mulig grad eies av fysiske personer som i størst mulig grad selv bebor og driver sine eiendommer». (Ot.prp.nr.79 (2002-2003), sitert fra Bedre Larviks nettside)

Den historiske tradisjonen har sitt utgangspunkt i et viktig prinsipp: landbruket skal dekke behov. For mat og trevirke, men også krafta skal være under offentlig kontroll. Norge som industrinasjon er bygd på produksjon av trevirke og kraft, og offentlig styring gjennom politiske vedtak som konsesjonslovene. Dette har vært rammene for Treschow Fritzøe.

EØS-avtalen med ACER var spikeren i kista for offentlig styring av krafta, vedtatt med AP/H-alliansens velsignelse.

Hvis kommunestyret Siljan gjør som Kongsberg og Larvik, setter det en stopper for AS-ifisering. Det betyr at skogene ikke i neste omgang kan noteres på børs, dvs at eier til ethvert tidspunkt kan se hvor mye han kan selge skogene for. Og det er dette som er hensikten, å selge på et tidspunkt som passer selger.

Denne måten å tenke på er ikke ny for Treschow. Firmaet er i dag mer og mer basert på eiendom og finans. Det er lenge siden det var en stor produksjonsbedrift. Dette har vært en villet politikk.

All ære til kommunestyrets flertall – flertallskonstellasjonen, Bedre Larvik, uavhengige og andre som til slutt valgte å stemme for det det dreier seg om: nasjonal styring av landbruket.

Rødt Larvik
Vinjar SO Rosendal, førstekandidat
Steinar Henden, andrekandidat
Erik Ness, leder

Lukk meny