Fikk du pakka i dag, eller var det p-ordet som sto i veien?

Ting skjer med statlige selskaper, og det har holdt på en stund. Når et statlig selskap skifter navn, er det et tegn på at noe mye viktigere er på gang. Det handler om p-ordet.

Vi som har levd noen år, husker statlige bedrifter som Televerket, Postverket og Statens Vegvesen. Noen som husker Norol som ble til Statoil som ble til …?

Televerket sørget for telefonlinjer, at de ble reparert, at folk fikk telefoner. Var det for få linjer/telefoner, fikk legen og presten først. Behov telte. Nå heter det Telenor, med drøssevis av konkurrenter som Telia, Ice, One Call. Målet er å erobre markedsandeler i Verden for å sikre profitt til aksjonærene og skyhøye lønninger til direktørene. Telenor über alles! India ble forsøkt «kolonisert». Kasta ut!

«Posten skal fram!» het det før. Det var til å stole på. En æressak. Det som het Postverket, heter nå Bring. De er i konkurranse med all verdens budbiler med navn som Deutsche Bahn, Blå Kurer og DHL som kjører ved siden av hverandre, og underbetalte og stressa sjåfører leverer pakker og brev på døra. Privatiseringa av pakke og brev – ikke bare internett – har skylda for at levering til postkasser snart er historisk. Det blir ikke profitt av å ta samfunnsansvar. Kom pakka i dag?

Da Posten Norge AS ble Posten og Bring i 2008, kosta navnebyttene 370 millioner kroner med dagens kroneverdi. To nye logoer, en for Posten og en for Bring – og Postens gamle røde og gule med posthorn og kongekrone – forsvant. 25 000 uniformer, 10 000 biler, lastebiler, sykler og mopeder. Over 5 000 skilt skulle endres. Liv Signe Navarsete var samferdselsminister, regjeringa var såkalt rød-grønn (AP,SV og SP). Aftenposten (14/3) skrev: «I 2008 var det bare Rødt som kritiserte navneendringen og pengebruken.» Hvor mye var det forresten navnebyttet til Vy kosta?

Det var Jens Stoltenberg (AP) som sørga for privatisering av Statoil, som het Norol – som nå heter Equinor – og som selger pølser og bensin til oss fra Circle K! Men stopp en halv: Det statlige Statoil solgte bensinstasjonene til den amerikanske kjeden Couche-Tard, og da ble det Circle K. Gikk pengene til statlige oppgaver som skole og helse? Nei, men kanskje til å sette i gang oljeboring utenfor kysten av Brasil. Mer profitt i olje enn i pølser.

I Australia prøver miljøbevegelsen å hindre Equinor i å starte opp oljeboring på utenfor kysten deres på 3 tusen meters dyp – og møter motstand. Vi husker Statoil og taresandprosjektet i Canada. Kasta ut! Det er lettere å være miljøsvin og hete Equinor. Da er det ikke politikk, bare profitt.

Før var det Statens Vegvesen som bygde veiene og vedlikeholdt dem. I dag er internasjonale selskaper som bygger. EØS sørga for det. Tror du Bane Nord tar hensyn til kort vei til arbeidsplassen når nye jernbanelinjer skal bygges?

Du fikk nok pakka, til slutt, men de som fikk mest, var profitørene. Det har ikke alltid vært sånn, og det er mulig å gjøre noe med det.

Rødt Larvik

Erik Ness, leder

24.05.19