Menneskerettighetene avvist

I kommunestyret den 20/3-19 bestemte flertallet å innføre to års botid før man kan søke om omsorgsbolig her i Larvik kommune. Undertegnede og noen få til stemte da imot.

Til det siste kommunestyret, i forrige uke, sendte jeg en interpellasjon og reiste spørsmålet om kommunestyret hadde tenkt over at vedtaket om at boplikt bryter med menneskerettightene. Det ble avvist behandlet.

Botid for mennesker med et omsorgsbehov betyr at man er satt på vent og i realiteten er hindret i å flytte hvor man vil når man vil.

Det er flere, og må da være enda flere, som føler at det skurrer med hva en moderne velferdsstat skal være. Skal man ikke kunne flytte hvor man vil, når man vil, på grunn av behov for en viss type omsorg? Hvis vi begynner å bevege oss den veien, da er det min overbeviste mening, at vi er ute på glattisen, og den er tynn også, i forhold til hva en moderne, demokratisk velferdsstat og kommune skal være.

I Boligsosial plan for Larvik kommune, står det: «Bolig først. Bolig er en grunnleggende menneskerettighet og ikke et privilegium man skal gjøre seg fortjent til.» Dette er helt i tråd med ulike konvensjoner som er tatt inn i norsk lovverk eller ratifisert, og i Grunnlovens § 106: «Alle som oppheld seg lovleg i riket, kan fritt ferdast innanfor grensene og velje bustad der.»

Derfor er er det alvorlig når kommunestyret 22/5-19 avviste å se på spørsmålet om menneskerettighetene ble brutt. Riktig nok stemte ti kommunestyrerepresentanter for å behandle interpellasjonen.

Nå er den isen ikke bare glatt og tynn, den har begynt å knake ganske høyt, i mine ører.

Vinjar Rosendal

1. kandidat Rødt

28.05.19

Lukk meny